Kristins verden

Jeg sitter nå hos Cathrine og vi baker kake. Ganske underholdende faktisk!
Og siden jeg har fått meg ny mobil, skulle jeg prøve ut noe gøy. Så da fikk jeg Cathrine til å sende meg en melding. Og da skrev hun “Tudelutt! Du er en kinaputt! For du er ingen lutt! Siden jeg ikke vet hva det er. Om du vet hva det er så er du en fugl. For det er ikke bare bare å vøre en fugl! Eller et ekorn. Eller en sokk”. Med andre ord så har Cathrine en fantastisk kreativitet, men det vet dere som leser bloggen hennes allerede. Poenget med meldingen var at jeg skulle sjekke om det kom et bilde når hun sende melding, men det gjorde det ikke.

Men nok om det. De siste to ukene har bestått av jobbing og Osloturer. Kom hjem i dag, etter å ha vært i Oslo siden mandag. På den tiden har jeg vært hos Adrian to netter, lest ut en bok, ledd mye, møtt en venninne av Adrian, møtt Malin og Nina, tatt mye buss, bane og trikk, opplevd hele 3 kontroller på nevnte kolektivtilbud, sovet hos Elin og møtt Marie. Med andre ord har jeg hatt noen fine dager i Tigerstaden. Og nå sitter jeg hos beste Cathrine. Uansett humør jeg er i, blir jeg glad her. Det er fordi hun er underholdende. Og god og søt og snill og grei. Hah, nå er jeg flink med komplimenter. Hehe.

Men en morsom ting jeg må si før jeg glemmer det. I dag var jeg en tur til Sverige med min faste sjåfør den veien, nemlig John Georg. Lenemin var også med. Etter å ha handlet mat, fant vi ut at å spise var en god ide, så da ble det Burger King. Siden jeg egentlig ikke har noe penger, spanderte Lene. Maten var god, og smakte noe annet en jeg pleier, nemlig en eller annen kyllingbaguett. Nam! Men det var ikke det som var poenget. Etter at vi hadde spist, ville Lene ha dessert, og presterer å spørre “Har de McFlurry her”? Hvorpå jeg selvsagt begynner å le, uten at de skjønte hvorfor. LES: MCFlurry selges på MCDonalds. Vi var på BURGER KING! Så nei, de selger jo ikke McFlurry der! Hallo! Men de selger is da. BKool faktisk. Og den med jordbærostekakesmak var veldig god, for den spiste nemlig jeg.

Vi har bakt kake som sagt, som begynner å bli ganske ferdig. Siden vi hadde det litt gøy under bakingen, skreiv jeg en liten oppskrift, fordi Cathrine sa jeg skulle gjøre det. Hun sa forsåvidt hva jeg skulle skrive, og det kommer her:

Cathrine baker sjokoladekake!

Du trenger:

• En pakke 123kake.
• Behagelige klær
• En å bake sammen med
• Og musikk som får deg i godt humør.

Glasur:

• Sjokoladepudding
• Glasurmiksen fra 123kakepakken.
• Krem
• Vaniljesaus
• og godt humør

Finn frem en bolle. Dans litt som om ingen ser deg mens du åpner 123kakepakningen.
Sett stekovnen på 175 grader mens du rister på rumpa. Tøm posen med kakemixinnhold i bollen.
Fortsett å riste på rumpa. Hvis du er lur, kast søppelet under veis, så blir det mindre å rydde. For all del:
ikke glem å kildesortere! Finn frem et desilitermål og hent oljen som du har glemt å finne frem. Den står
forhåpentligvis ikke i kjøleskapet, for det skal nemlig ikke olje gjøre. Hell opp en desiliter olje (for guds skyld
IKKE bruk olivenolje), og ikke headbange mens heller oljen, det har vi dårlig erfaring med!
Så slår du på springen og heller oppi 1, 75 desiliter vann. Piskes til blandingen blir jevn og fin *røre røre røre*.

Håper det smakte!

Det er kanskje det noen tenker. Og siden jeg ikke kom på noen overskrift, fikk det bli som det ble..

Ja, det er nå nesten en måned siden jeg skrev, og det har skjedd en hel del siden den gang. Juleferien var meget koselig, det er alltid fint å være hjemme med familie og venner du ser så altfor skjelden. Den bestod av se hele sesong 1 Ugly Betty med Adrian, puslespill, være mye med Adrian, en tur innom Cathrine som jeg gikk på videregående med, spille kort, være med Eivind, familiesammenkomster og alkohol kun på nyttårsaften. Imponert over meg selv på det siste punktet egentlig. Og for ikke å glemme så hadde jeg på meg kjole hele to dager, jeg stod opp senest 9 hver dag en hel uke, bakte kake til mamma var hjemme fra jobb og oppdaget at vi begynner å bli voksne alle sammen.

Julegaver har tatt over i huset vårt. Det føles som om det kommer flere og flere for hvert år. Ikke det at jeg ikke setter pris på julegaver, det er ikke det jeg sier, men kanskje jeg burde føle meg mer ydmyk enn jeg føler jeg er. Søsteren min ønsket seg en sånn “Gi en geit” ting (hun hadde fått en morsom tskjorte vel og merke), og da hjelper man jo andre i tillegg lissom. Noe jeg nesten irriterer meg over at jeg ikke tenkte på. Slikt skal jeg ønske meg i år tror jeg, så fremt ikke det dukker opp en krise på et aller annet felt..

Nå er vi godt inne i det nye året, og en ting jeg vil si: Ingen nyttårsforsetter i denne gården. Rett og slett fordi at jeg ikke vil. Når man har en forsett, så forteller man det gjerne til noe, og da er det flere som blir skuffa over deg om du ikke klarer å oppnå det. Så jeg setter meg heller mål for meg selv i løpet av året som jeg vil klare, uten at jeg nødvendigvis sier det til noen. I fjor skulle jeg for eksempel bytte fastlege (som jeg fikk surra meg til helt på tampen av året), bry meg mer om vennene mine (Jeg følte jeg gjorde det) og holde meg unna destruktive ting (den klarte jeg ganske bra. EN gang, ETT kutt, jeg vil si det var en positiv endring.)

Siden jeg bestemte meg for å droppe helt ut av skolen dette halvåret, siden jeg uansett ikke kunne ta eksamen, begynte jeg jobbjakt. Ett intervju var jeg på, så gikk det tre uker, så fikk jeg jobben. Så nå jobber jeg på videutleiested, og nyter godt av å kunne leie gratis filmer. I do not complain. Hehe. Og det betyr ekstra penger i lommeboka, så da burde jeg jo være fornøyd. Eneste kjipe er at jeg går glipp av alle møtene i PS fremover, men jobben er liksom viktigere, siden det er den jeg må leve på i sommer etter stor sannsynlighet.

Jeg savner deg. Faktisk. Tro det eller ei.
Jeg vet ikke hvorfor, ikke etter hva du gjorde. 
Men noen bare er der, inne i hodet mitt,  uten å slippe taket, selv om det er det jeg vil..
Alle sier jeg er bedre. Jeg fortjener kanskje bedre? Men hva om jeg ikke vil ha bedre.
Hva om jeg vil???? Nei, jeg vil ikke. Og jeg vet ikke hvorfor du er der enda. Jeg merket det i går. Da vi spilte bowling. Eller da jeg og noen andre spilte bowling. Snikende kom du inn i hodet mitt. Er det rart jeg bare fikk 57 poeng? Nei, jeg vil ikke si det var rart. For hodet og hendene og bena levde sitt eget liv, og det ville ikke bowlingkula være med på, så den forsvant i renna titt og ofte. Men slik får det være. Jeg skal finne noe annet å tenke på. Kanskje noen annet. Selv om jeg vil ha deg.  Her. Her og ikke der, med han. Eller henne, eller hvem enn du er sammen med. Men drømmer er lov til å ha. Hun sier du ikke er verdt det. Det sier han også. De sier at hun har gjort deg vondt, og er redd for at jeg skal gjøre noe dumt. Men jeg vil ikke gjøre noe vondt. Jeg vet egentlig ikke om jeg kommer til å gjøre det, men jeg vil ikke, og at jeg ikke vil hjelper faktisk mer enn du tror.. Ser du meg når jeg gråter? Vel og merke ikke tårene lager som spor nedover kinnene mine, men inni sjela? Nei, det var det jeg trodde. Kanskje jeg skal bare la de komme frem da, så du kan se? Jeg vil, men jeg klarer ikke. Er du med? Skjønner du meg? Klarer du å komme inn under huden? Kommer du noen vei? Nei, jeg tenkte meg det.