Kristins verden

Har det skjedd noe spennende siden sist spør du deg kanskje? Tja, definer spennende for meg, så kanskje jeg kan fortelle deg noe spennende. Selv om jeg har mine tvil.

Denne påsken er min første i Halden, og en av de første uten familen min i nærheten. Grunnen er enkel – jeg må tilfredstille menneskene som vil se film i ferien, siden jeg jobber. Ellers hadde jeg nok levd livet med Påskerock i Årdal, med familie og venner, med en fjelltur oppå det hele. Men man kan jo tross alt ikke få i både pose og sekk.

Så å skrive om påskeferien min blir kanskje litt feil, siden jeg i bunn og grunn ikke har
hatt noen ferie, uten at det har satt en demper på fester og slikt tullball.

Som kjent for flere er skjærtorsdagen en dag det er fyll og spetakkel innblandet, spesiellt hvis man tenker på Halden og Strømstad. Jeg vurderte lenge og vel å ikke dra ut på byen, fordi magen min ikke var venn med meg. Men til slutt endte jeg alikevel opp på et lite vors. Tømte i meg litt saft og sprit, som er min lille spesialitet når man drikker nettopp det sistnevnte. At det var snø og kaldt satte en demper på stemningen, så jeg dro igrunn hjem ganske tidlig, for klokken ett er tidlig i mine øyne. Og når jeg kom hjem så jeg til min store (eller egentlig ikke store) forskrekkelse at jeg var ganske klissete på halsen. Det kunne nok høres veldig feil ut, men det var bare en viss full en som hadde vært der med lipglossen på halsen min.

Så kom fredag, og jeg må si at det var en stykk sløv dag. Jobb, sove og spise, det er vel egentlig alt jeg har å si om den saken. JO, forresten. Jeg hadde en kunde innom. Og når han sa navnet sitt, begynte tankene å surre. HVOR har jeg hørt det navnet før? Joda, etter å ha snakka med folk, fant jeg ut det var en stykk Wig Wam mann, som man ikke trenger å
nevne navnet til her på bloggen.

I dag er det derimot lørdag. At jeg ikke sovnet før klokken var 7 i dag morres er kanskje ikke så spennende, men det gjorde jeg da. Fordi jeg hadde mareritt og Cathrine ringte meg og presterte å nesten sovne mens jeg snakket med henne. Hyggelig sier jeg! Joda, det var hyggelig, jeg bare tuller med deg.!

Siden solen strålte utenfor vinduet mitt når jeg våknet, fant jeg ut at HEY, i dag går jeg til jobb. Og det gjorde jeg. 2 timer for tidlig. Det at butikkene stengte fire, betydde at jeg hadde en time å slå ihjel. Så da satte jeg meg på den knirkete sykkelen som stod utenfor jobben, tråkka bort til en venninne og ble der en halvtimes tid, før jeg dro tilbake igjen.

Dagen gikk fort, og jeg ble til slutt kjørt hjem av Cathrine, fordi hun er så snill. Så satt jeg
her da, og spilte på dataen, siden jeg er en liten datanerd. Ikke så liten heller egentlig. Plutselig blinker det på msnen min, og en times tid senere er jeg brått i sentrum, EDRU på en lørdag. Henger litt på et sted, tusler innom et annet før jeg til slutt havner tilbake til utgangspunket. At jeg danser i fylla skjer til stadighet, men i edru tilstand hører det med til skjeldenhetene. Men jeg må si det var gøy. Og det positive er jo at jeg husker alt jeg gjorde (det gjør jeg forsåvidt som regel). For ikke å glemme at dansingen førte til noen kalorier mindre, siden det eneste jeg konsumerte i løpet av timene på byen, var vann. Og sist jeg sjekket inneholder ikke det noen kalorier.

Men nok om det. Nå er klokka nok til at senga burde prioriteres, siden jeg skal våkne halv
ti for å sørge for at folk står opp. Trøster meg med at jeg kan legge meg og sove igjen

NIGHT!