Kristins verden

Jeg kunne skrevet en kort liten liste om helgens hendelser, men neida, Cathrine har lagt press på meg, og dermed ender det med et litt mer utfyllende referat.

Torsdag entet vi Halden Stasjon, der bussen fraktet oss et stykke på vei, før toget tok oss frem til Oslo S. Der møtte vi kusinen min, og Bjølsen stod for tur. Bagasje ble satt fra seg, og vi dro til byen. Jeg skulle jobbe, så jeg tok bena fatt til Frognerbadet. Der møtte man kjente med en gang, fikk sjekket seg inn, utdelt drikkebonger og tskjorte før områder ble delt ut. Siden en liten fugl hadde visket meg i øret at panteboden var et fint sted, lot jeg ikke sjansen gå fra meg. Og jeg må si det var en fin ting. Det kunne regne så mye som helst, vi hadde tak over hodet.
Dagen gikk, konsertene ble spilt og jeg fikk et raskt blikk på trommestikka til Foo Fighters som Cathrine hadde fått snappet med seg før jeg dro hjem og fikk en god natt søvn.

Fredag ble også brukt på jobb, da med min gode venn ved min side. Ikke like mye å gjøre den dagen, og man klager vel ikke på det akkurat? Egentlig er det ikke så mye mer å si enn at konsertene var bra og man fant ut at han ene panteren var fra Halden. Jeg visste jeg hadde sett han før nemlig.

Ukens nest siste dag, og jeg er klar for kaffe med Tonje på Kafe Sør. Nydelig kaffe blir fortært, får jeg plutselig var på veg til et hotelrom der en kompis av henne holdt til. Man sier da ikke nei takk til gratis alkohol, gjør man vel? Nei! Siden de skulle på en eller annen båt, dro jeg videre til Vigelandsparken, der Kaja og Cathrine satt. Som den gode vennen jeg er, smuglet jeg med meg noen øl fra vorset, så Cathrine også skulle få noe å drikke på. Hun hadde jo tross alt ikke penger omtrent, og gratis, det er jo tross alt gratis Etterhvert dro Kaja, en man fra Makedonia eller noe i den duren kom tuslende forbi, på jakt etter flasker, og siden vi hadde en tom en, fikk han den. At jeg holdt på å gå av skaftet etter lenselen på en do, gjorde at han også fikk den ene ølen før det hele gikk galt.
Det første vi gjør når vi kommer til festivalområdet, det er å skaffe drikkebonger. Enda mer gratis alkohol med andre ord

Rufus Wainwright spilte, og han var dyktig, selv om jeg ble litt skuffa. Jeg tror han egner seg bedre på en litt mindre scene.  Etter han var ferdig, måtte vi skaffe oss noe mat. På veg tilbake titter jeg såvidt til venstre, og der sitter Hege Skøyen. Damen ser jo morsom ut i virkeligheten også.
Tilbake på festivalområdet, og vi er klare for Madrugadakonsert. Den var bra, selv om vi ikke fikk med oss halvparten, siden vi var mer opptatt av å finne på nye danser. Ikke det at jeg husker den.
Konserten var ferdig, og vi beveget oss mot Oslo S, siden Cathrine skulle ta toget til onkelen sin. Vi hadde god tid, så da tok vi bilder i en fotoboks. Men kom de ut noen gang? Neida! Litt sur for den, for det ble morsomt!
Egentlig skulle jeg hjem og sove når hun hadde dratt. I stede havnet jeg hos Tony, en kamerat av kjæresten til bestekompisen min, slik jeg forstod det. Og hvor var han dra tror du? Joda, gutten hadde vokst opp rett ved der jeg bor han. Tilfeldigheter dukker stadig opp. Norge er virkelig et lite land.
Vi tok en rask tur ut, etter at jeg klarte å praie en taxi. Tusler rundt og går innom en bar, da jeg møter på Marthe, en jeg har gått på skole med. Så finner jeg ut at jeg ville hjem, og går mot busstoppet. De som har sett Norske Talenter, skjønner hvem jeg snakker om når jeg sier samiske rappegutter. Han ene fikk det for godt å komme bort til meg og begynte å danse og synge. Siden jeg var trøtt og sliten, klarte jeg å prestere å si “Jammen faen, jeg er ingen jævla same”, før jeg gikk videre. Han tok det ikke ille opp tror jeg, og da er jeg fornøyd. Vi trenger ikke å si at bussen min gikk en halvtime etter jeg trodde, så jeg måtte vente alene gjennombløt i det som føltes som en liten evighet. Takk den som fant opp dusjen sier jeg bare.

Søndagen ble tilbrakt litt her og der faktisk. Det hele startet med å møte Cathrine og dra på Oslo S. Der havnet vi på Sidesporet, siden de hadde uttak, slik at hun kunne få ladet iPoden sin. Man må jo ha musikk på toget kan dere skjønne! Vi hadde god tid, så vi tok tester, morsomme bilder og fjaset. Jeg venter fremdeles på adjektivhistorien vi skrev publisert på bloggen *hinte hinte*.
Toget gikk etterhvert, og da var jeg klar for mer musikk. Først satte jeg meg med noen av de jeg jobbet med i panteboden, fikk sneket til meg gratis mat og drikke før jeg gikk på kafe med Tom Helge. Hyggelige lille kafeen. Den fikk meg til å tenke på Cathrine og Stefan sine kafeplaner, men det kan du heller spørre henne om.

Klokken ble 21.10 og Alanis går på scenen. Damen var skikkelig søt! En veldig bra konsert, hverken mer eller mindre. Kan ikke si så mye mer enn det, for jeg hadde stjerner i øynene. Hun er den andre damen som har sett meg i øynene lenge mens hun har sunget. Den første var Tori, og det er jo dame nummer en for meg.  Konserten var ferdig, og det betydde også slutten på årets Norwegian Wood. En meget tilfredsstillende opplevelse om man kan si det på den måten.

At man fikk en mindre flatterende gul sydvest fra Sony Ericsson kan jo også nevnes. Den ble det faktisk behov for da værgudene fant det for godt å gråte.

Litt morsomt er det å lese denne artikkelen på Dagbladet i dag. For det visste jeg allerede på fredag

Du kan forresten finne noen bilder fra turen på bildebloggen min.

Men nå er dette så usammenhengende at jeg skal finne senga mi.