Kristins verden

De siste dagene tror jeg noen har plassert meg under en eller annen ulykkessky!

I går presterte jeg å få til et lite kunststykke. Jeg hadde nettopp laget mat, og var på veg til stua for å se på noe på tv og kose meg med lasagnen min. Nesa begynner å vibrere, og jeg kjenner at jeg må nyse. Greit nok det, men at jeg klarte å dytte gaffelen inn i øyet samtidig, det var det som var mitt flotte kunststykke nemlig. Øyet gikk det heldigvis fint med.
Hva lærte jeg?: Jo, bær aldri mer enn du kan holde i en hånd. Gafler puttes så langt unna øyne som mulig!

Men om ikke en gaffel i øyet var nok. Neida. I dag skulle jeg være flink og sykle hjem etter å ha vært i butikken for å hente en pakke. Syklet ikke fort eller noe, men plutselig kom det grus i veien jeg ikke hadde sett, og dermed flyr jeg over styret og sykkelen er moden for skraphaugen. Hele fronten vrengte seg på sykkelen, så det gikk ikke ann å sykle videre. Girgreiene er også helt kaputt. Så det var slutten på den sykkelen. Armen min banket og det svei på benet. Er par skrubbsår her og der, det er overlevbart, men armen min var det ikke like bra med. Jeg fikk en venninne til å hente meg og kjøre meg til legevakta. Han konstanterte at armen nesten kom ut av ledd og den er kraftig forslått. Han var redd for brudd, men det var det ikke mente han. Om det gjør vondt i over en uke, måtte jeg komme tilbake, men han sa det burde gå over etter et par dager. Så smertestillende, det er kjekt å ha. Godt jeg er et vandrende apotek.

CSI nå, jeg orker ikke skrive mer.

Trenger litt sympati kjenner jeg.

Dagen startet igrunn ganske fint. Skolen er kos, og at Martin kom var heller ikke noen dum ting. En å fjolle med når de andre er kjedelige. Tusle rundt litt i byen før jobb, og når sjefen har dratt, det er da all dritten starter.

Jeg hjelper en del kunder, og det går jo fint. Så blir det stille, og jeg tar meg en tur innom nettby.
10 nye varsler, på diverse bilder, og alle fra samme person. Gøy med kommetarer tenker jeg, og sjekker. Etterhvert som jeg blar meg igjennom de, merker jeg at de ikke akkurat er så hyggelige. Stikk det motsatte egentlig. I følge en fjorten år gammel jente med navn Charlotte, er jeg følgende (løst satt sammen av alle meldingene):  En ekte jævel som oppfører meg som en fortenåring på Ikea. Videre er jeg en pedo som legger ut nakenbilder av meg selv (NEI, det eksisterer ikke..)  En heit jævel og et ekkelt fittetryne, ser du sammenhengen der? En mann som aldri vasker håret, med en pannelugg som er kortere på den ene siden enn den andre. Tydeligvis er jeg så stygg at kameraet mitt blir ødelagt når jeg tar bilder av meg selv.. (Det drukna, men det er en annen historie). En dirty nasty bitch som visstnok er så desperat etter et ligg at jeg skal gå å kjøpe meg ett.

Kanskje jeg skal begynne å bruke brunkrem og skaffe meg platina blondt hår? Det var det hun mente jeg burde gjøre så..Men om det bare er en fake profil, ja, det er da ikke godt å vite. Personen eide ikke et eneste bilde, og nesten ingen hadde skrevet noe om henne på vennelista, ingen filer eller noe… Jey.. Burde jeg bry meg? Nei, sier du sikkert. Gjør jeg det? Tydeligvis ja..

Etter å ha samlet meg litt, med en vondt klump i magen, kommer det inn en hel masse kunder. Takke faen for at de hadde god tålmodighet og skjønte jeg var sliten og stressa.
Klokka nærmere seg halv ti, og da er jeg ikke halvferdig med det jeg skal ha gjort til da. At jeg presterer å brenne meg på pølsegrillen, på fingeren, det fikk meg til å se rødt. Bare spør Silje, ho hørte meg banne bak disken.

Endelig har jeg fått stengt, og denne sangen kommer på radioen og bedrer humøret betraktelig.
MEN, neida, det er ikke helt over. SELVSAGT måtte jeg rive ut tippekassa litt for hardt så selve skrinet med penger deisa i bakken og jeg måtte gå på alle fire for å samle de sammen. Og skuffa, den klarte jeg heller ikke  sette på plass.

Ikke den beste dagen sier du? Nei, det kan du banne i både kirka og moskeen på!