Da har man laget seg en blogg da. Kanskje jeg får til denne litt bedre enn forrige gang jeg forsøkte.
Tiden som kommer nå, er en periode med bare masse eksamensstress. Men jeg er ferdig med mine 10sidersoppgaver i pedagogikk nå, så ting begynner å løsne litt.

Døgnet mitt har jeg prestert å snu på hodet også. Jeg legger meg når det begynner å bli lyst ute og fuglene kvitrer. Men det er på veg tilbake. Håper jeg.

Dette var mine tanker i dag..

I går la jeg ut et innlegg om mine tanker anngående fotball på Facebook, noe jeg her skal gjenngi:

Mine tanker om fotball

Nå vil jeg snakke litt om fotball.. Det er mye å si om denne igrunn ganske så kjedelige sporten, som jeg vil kalle det..

Jeg har alltid sagt at det en gjeng tullinger som løper rundt på en stor gressflekk og sparker en lærkule, som i flere tilfeller kan ha blitt laget av barn, til hverandre, i håp om at en eller annen klarer å få den i mål..
Vel og merke skal jeg innrømme at jeg har vært en av de tullingene. Under 2 treninger, da jeg gikk på barneskolen.. Og det var bare fordi jeg synes ho ene som gikk der var litt søt.
Laget jeg spilte liksom heia på når jeg var liten, er i tillegg ikke eksisterende lengre. Om ikke det er nok, er sangen til dette laget kåret til en av de dårligste fotballsangene gjennom tiden. Det burde vel si sitt.

Men over til noe annet. Det som fasinerer meg, er hvordan mennesker bruker så mye tid, krefter og ikke rent så lite penger heller, på å følge sitt fotballag, i både oppgang og nedgang. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan de orker.. Lykken er jo når laget vinner en kamp, og man er deppa i flere dager om det går dårlig. I allefall noen av de mest ihuga fotballsuporterene. Det kan umulig være bra for blodtrykket, denne fotballen.

Jeg kan fortelle om en slik suporter. Jeg kjenner han ikke personlig, men vet da veldig godt hvem han er. Han er kjent i bygda jeg kommer fra for å si det slik. Han er en av disse gale Manchester United supporterene. Og da mener jeg ganske spesiell. En gang han var i England, var han på en fotballkamp på hjemmebanen til ManU. Og denne mannen har nå en gressflekk i hagen, som han stjelte fra banen.. Den flekken er like hellig som barna hans..

En annen ting som jeg irriterer meg over når det gjelder fotball, er alle disse fotballsangene som blir produsert. Irriterene låter som setter seg på hjernen om du hører de, og vil pokker meg ikke forsvinne fra reportoaret.
«Byen er Bergen og laget er brann….» eller som jeg ville sagt det
«Byen er bomba og laget er skutt, stadion er revet og nå er det slutt. Stakkars Brann..»

Andre sanger som kan nevnes er en av Start sine (Den derre elleve mann med bein av stål), flere Rosenborglåter og for ikke å glemme Stao No Pao. Nå skal det sies at den har jeg som ringetone på mobilen, rett og slett for at jeg skal ta telefonen fort. Sangen er skikkelig elendig, men om folk lurer på hvordan min egentlige dialekt høres ut, så setter jeg på den, for der er man ganske nærme..

Men nå skal jeg ikke henge ut noen i noen som helst form. Jeg er bare imponert over at folk klarer å holde tritt med et lag i mange år jeg..
Jeg skal heller ikke nekte for at jeg av og til følger med på kamper, da spesiellt lag som venner holder med. Da vet man hvordan humøret er, og om man bør si noe eller ikke. Har laget tapt, er man ikke så veldig fornøyd vil jeg tro, om man har hodet på rett plass.

Grunnen til innlegget er at flere venner og bekjente har kommentarer på sin MSN rettet til fotballkamper og fotballag.

Vi siterer:
Trine: «Knuuust. Hater Enga» (som da er en ihuga Roseborgfan, som tapte kampen mot Enga på søndag)
Erik «ære være Vål’enga!».
Unni: HEIA BRANN Bjørn: Ligamester og syk.
Nina: Sogndal mitt sogndal ❤
Det var forøvrig bare noen få..

Folk undres sikkert like mye over min interesse for Tori Amos og Nemi også.